Ny runde med "disconnect to reconnect" gjennomført

Jeg har gjennomført en ny runde med “Disconnect to reconnect” med Management trainee`r fra Schibsted Media og her er mine tanker etter å ha gjennnomført en tur med morgendagens unge ledere.

Refleksjoner fra turen:

• Mangel på autentisitet hemmer innovasjon og utvikling. Frykten for hvordan andre bedømmer deg er en sinnsyk sterk brems for nyskapning og utvikling i arbeidslivet og samfunnet generelt. 
• Mening i det du driver med, er viktigere enn status. Det å kunne bidra med noe meningsfylt i samfunnet og det å føle seg happy er viktigere enn penger og status. 
• Tilstedeværelse i hverdagen er mangelvare. Kontakt med seg selv og dine omgivelser er i stor grad det livet egentlig handler om. 

Hvordan kan jeg mene dette så sterkt? 

Jo, for det første brukte vi en del tid på å snakke om dette på samlingen. Men jeg har også opplevd hvor destruktivt og slitsomt det er å ikke være seg selv og følge sine egentlige verdier. Ikke være tilstede i sitt eget liv, eller med sine aller nærmeste. 

Jeg har også opplevd hvor mye bra som skjer når man får kontakt med sine ekte verdier og lytter til magefølelsen, og handler deretter. 

Les mer om mitt opphold i Nordmarka med traineene her:

Mangement traineene i Schibsted Media er noen av de flinkeste folka i klassen og de er alltid sultne på ny læring. Som et ledd i deres treningsuke, fikk jeg sammen med  Siri Holstad Johannessen , Peder Lykke, Gunvor Marie Dyrdal, Kristina Gribaleva og Synne Sollie lede en samling i Nordmarka. Bærebjelken for turen var hvordan våre unge ledere kan bygge bærekraftige prestasjoner over tid. 

Jeg er fan av konseptet “disconnect to reconnect”. Med det så mener jeg at det er ekstremt viktig å koble seg av vanlig hverdag, og så koble seg på naturen, koble seg på seg selv og koble seg på sine nære relasjoner. Da får man tittet litt under panseret og sett på ting som ofte er vanskelig å fange opp i en distrahert hverdag med høyt tempo. Man trenger et taktskifte og nye omgivelser for å få til dette. 

For å “disconnecte” skrudde vi av mobilene og spente på oss skiene og gikk innover i Nordmarka. Traineene fikk ikke vite hva, eller hvor vi skulle.

Vi gikk på ski sammen  i stillhet,  uten å snakke.  Dette for å knytte oss tett opp mot naturen, men også for at traineene skulle få et par timer bare med seg selv uten noen form for støyende stimuli. Vi trente på tilstedeværelse.

Du som leser: tenk igjennom når du sist kunne være helt alene med dine tanker og følelser utendørs og i bevegelse i en time eller to uten distraksjon. Det samtidig som du kjenner på spenningen av å ikke helt vite hva du skal:) 

Noen traineene opplevde en positiv ro ved å bevege seg i naturen, høre fuglekvitter og kjenne sola varme i ansiktet. De merket hvordan man slapper mer av og får energi av å skli innover i marka. Andre synes faktisk det var ubehagelig og litt stressende å være alene med seg selv og sin indre stemme.  

Vi gikk på ski inn til Kikutstua og etablerte basen der. Jeg er fan av Wim hof metoden (pustetrening og isbading), så resten av dagen fikk traineene kjenne på kroppen hvordan kulde  og pust påvirker nervesystemet, og hvor robust bygget kroppen vår er. Det finnes en urkraft i oss alle og det er veldig gøy å vekke denne til live i en gruppe. 

Vi senket oss rolig, konsentrert og bestemt i isvannet på Bjørnsjøen. En protokoll bestående av mentale forberedelser, sterkt fokus og kontroll på pusten gjorde at deltakerne kunne bli i vannet i flere minutter. De fant ro og kom seg opp av vannet og følte seg varme med det samme.  De færreste trodde at det ville være mulig i forkant. Sier litt om hvilke innlærte konstruksjoner vi lager for oss selv i hverdagen. Det ble utrolig mange gode refleksjoner rundt dette i badstua etterpå. 

Min favorittøvelse er alltid pustemeditasjon der vi virkelig får gått dypt, og hvor deltakerne får kjenne på en dyp og meditativ ro. Jeg pleier å si at det er som å møte kjernen av den du virkelig er. Det er jo også ganske interessant. Det er ikke ofte man har muligheten til å titte inn og ha tid med bare deg selv. I tillegg til det spirituelle, så var det mange som klarte å holde pusten i flere minutter. Noe de også aldri før hadde gjort. Nok en gang, vi kan mye mer enn det vi tror. Flere ga feedback på at pustemeditasjonen var selve høydepunktet på oppholdet.  

So far, soo good med opplegget. Traineene tok utfordringene på strak arm og de likte det. Nå var de ganske mørnet etter mye fysiske aktiviteter. Da var det på tide å jobbe litt i dybden. 

Til min store overraskelse var det ikke det fysisk ubehagelige, eller usikkerheten av å gå inn i det ukjente som stjeler våre unge leder stjerners energi. I et forsøk på å titte litt under panseret, så organiserte vi en refleksjonsrunde på kvelden. Det var da de mest interessante temaene kom på banen. 

Temaene som ble diskutert var:

1. Hva som gir og tar energi i hverdagen?, 

2. Hva definerer et suksessfullt liv? 

3. Når føler du deg mest mulig i live? 

1. Det som stjeler energi er frykten for å bli bedømt av andre og at andre mener de ikke presterer bra nok. Frykten for hva andre mener om seg selv, og det er frykten for å falle utenfor flokken. “Har jeg sagt noe i dag som såret andre” eller “ liker de andre meg” er tanker og følelser som tar masse plass. 

Flere fortalte at de har et sterkt behov for å bli likt og sliter med dårlig selvbilde. Noen kunne også melde at de ikke alltid likte å være stille med seg selv og sine tanker. Der var det for mye greier, og det var lettere å scrolle litt på mobilen for å roe ubehaget. Det til tross for at tankene og følelsene hele tiden ligger der og murrer. Man orket bare ikke konfrontere det alene. 

Noe som også stjeler energi, er frykten for å ikke kunne finne kjærligheten i livet i et “Tinder ødelagt” sjekkemarked. Flere kunne fortelle om episoder der man møtte litt motstand i en sårbar fase med en potensiell ny partner så var det lett å bare å fortsette å sveipe videre i håpet om å finne noe bedre. Frykten for avvisning var også så sterk at noen ganger var det enklere å gå videre enn å bli. Jeg hadde aldri trodd at dating og kjærlighet var viktige temaer vi skulle diskutere på en ledersamling. Men når jeg tenker på det i etterkant, så er jo dette noen av de viktigste valgene vi tar i livet. Det er ikke noe rart at dette tar mye energi hos de unge. 

1. Traineene kunne også fortelle at et suksessfullt liv var å få lov til å være seg selv, og bare være happy med det. Det var ikke like viktig hva eller hvem de jobbet for, så lenge de kunne gjøre noe som var meningsfylt. For mange opplevdes det som befriende å kunne snakke høyt om at suksess ikke handler om å jage penger, status og tittel, men heller fokusere på mening, verdier og innhold. For dette er tross alt personer som har en vanvittig sterk drive, kompetanse og ikke minst vilje til å få til store ting. Det er ikke det at de ikke ønsker å jobbe, men de vil gjøre de riktige tingene. 

1. De var alle enige i at det som gir mest energi, og som får en til å føle seg mest levende er når de er sammen med mennesker de er glad i. Det er når man har full tilstedeværelse uten store planer eller mål for hva man skal gjøre. Gjerne utendørs, drikke kaffe i sola, ta seg et bad i sjøen og dingler med beina fra brygga.. 

Så over til den viktigste læringen fra turen og for utviklingen av fremtidige lederprogrammer. 

Det indre arbeidet er kanskje det viktigste for oss alle. Vi er oppdratt i et samfunn der vi jager til tider dårlige verdier, og hvor vi blir bombardert med stimuli fra alle kanter. Vi er distrahert fra vi våkner til vi legger oss.  Vi fokuserer ofte på hva vi skal gjøre frem i tid, eller hva vi ikke har rukket å gjøre. Hodet er fullt av to do´s og vi klarer ikke være skikkelig tilstede i noe av det vi gjør. Vi skal hele tiden prestere på så mange plan. 

Det som er litt ironisk, er at ved å hele tiden fokusere på at vi skal prestere, hele tiden jage videre, og ikke tørre å være oss selv 100%, så presterer vi faktisk dårligere på det vi ønsker å prestere på.  Jeg har selv opplevd å høre toppidrettsutøvere i eliteserien fortelle at de har ideer de mener kunne gjort laget sitt bedre, men som de holder tilbake i frykt av hva andre mener om det de sier. 

Tenk på det: En toppidrettsutøver velger å holde ideene sine for seg selv til tross for at det kan gjøre laget bedre pga frykt for hva andre vil tro om forslaget. 

For å fremme innovasjon og utvikling, har vi i mine øyne et vanvittig potensial for å bygge bærekraftige prestasjoner gjennom å  bygge mer selvtillit, selvbilde og trygghet i omgivelsene våre.

Jeg har selv gått i fella med å snakke meg selv ned, gjøre det jeg tror andre liker at jeg skal gjøre  og ikke følge magefølelsen min. Jeg har også gått i fella med å holde tilbake den egentlig meningen min. Dette har hindret meg i mange år til å gjøre det jeg EGENTLIG vil. Det er utrolig destruktivt.

De siste årene har jeg systematisk jobbet med å kartlegge mitt indre liv, jobbe med indre dialog og finne egne verdier. Etter at jeg gjorde det, følte jeg brikkene falt på plass. Det  er når jeg har tid til å stoppe opp og gi litt faen at jeg får ladet skikkelig. Det er når jeg er happy, at jeg tørr å tenke offensive tanker. Det er når jeg er uthvilt at jeg løser floker og problemer. Det er når jeg er uthvilt at jeg tørr å utfordre status quo.  

Noe av det beste jeg vet er å bare surre rundt med barna mine og ikke gjøre noe fornuftig. Det er helt nydelig. Men det er også da  hjernen får litt fri og jeg får satt ting i perspektiv at jeg føler meg best. Min personlige læring har vært at det handler ikke om å gjøre mest mulig, men å gjøre noen få ting med skikkelig kvalitet. 

Videre læring: 

Min læring til neste gang jeg skal jobbe med utvikling av unge ledere, så vil det være  å legge enda mer vekt på bygge gode relasjoner i teamet, enda mer fokus på at ledere skal lære seg å forstå mennesker, jobbe med tilstedeværelse, jobbe med å finne tilbake til autentisitet og det å tørre å være seg selv 100%.

Min opplevelser er at folk  synes det er forfriskende å titte litt under panseret,  dele mer om seg selv og ikke minst høre på at andre tenker det samme. Jeg kommer også i større grad til å mikse yngre og eldre ledere sammen rundt et leirbål der vi kan dele livserfaringer. For det er det denne delingen handler om; Livserfaringer, hvordan finne den store kjærligheten og hvordan å skape seg et godt liv. Ved å ta av seg masken, være seg selv, finne mening og ha tid til å tenke så vil mennesker både få et mer  meningsfylt og godt liv.  Det er de store spørsmålene vi alle lurer på og det mener jeg bør komme tydeligere frem i ledertreninger. Min påstand er at prestasjonene i arbeidslivet vil da bli veldig mye bedre. 

Kurs i hvordan bli en mester i  excel  eller bygge gode OKR`s kan vi strengt tatt google oss frem til:) 

Takk for turen!!